Forrige tiårs beste filmfoto

Her er min liste over favorittene fra 2000-tallet (pluss litt fra ´99=) Det har vært mange gode filmer, men disse står meg nærmest til hjertet.

The Matrix (Bill Pope ASC)

Min absolutt favorittfilm på alle måter. Den var katalysatoren til at jeg bestemte meg for å bli fotograf, og har formet min egen stil og visuelle smak i senere tid. På mange måter en perfekt film, selv om den inneholder mange feil, for meg er filmen en så dyp film -visuelt, at jeg aldri kan gå lei og den holder mål selv idag. I den nymastrede Bluray versjonen får man sett filmen slik filmskaperen ønsket: detaljer er skarpe, de blåe og grønne fargetonene er episke og actionscenene er krassere. Det er noe med The Matrix som man ikke alltid ser i actionfilmer, at eksposisjon blir fortalt med finurlige kameravinkler og kjøringer. Det er skjeldent et kjedelig bilde, og alle bildene har en hensikt, enten for stemning eller historie.

The Dark Knight (Wally Pfister ASC)

Kamerateknisk er Knight kanskje en av de mest interessante, foruten Jesse James som er ekstrem. Filmfotoet er strengt og bestemt, gjennomført på alle måter. Pfister viser seg stadig å være en av vår tids mest interessante filmfotografer.

Road to Perdition (Conrad L. Hall, ASC)

Conrad L. Hall er en legende og han viste med sin siste film sin unike evne til å male med lys, valg av framing og kameraplassering for å fortelle en historie. Filmkvalitet, optikk, lys -alt er av høyeste kvalitet. En moderne klassiker.

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (Roger Deakins, ASC, BSC)

Kanskje min absolutt favorittfilm rent teknisk og visuelt. Er ikke stort mer og si, den har på alle måter noe av det mest interessante jeg har sett av filmfoto.

There Will Be Blood (Robert Elswit, ASC)

Stilrent, bredt, hemningsløs og ustanselig. Kamera er ofte observerende et stykke unna, men slipper aldri taket på spenningen. Fantastiske flares -og jeg elsker at fotografen har valgt optikk med kromatisk feilbrytning og brukt det som et visuelt uttrykk… ikke ofte man ser. Etter Jesse James er dette min favorittfilm rent teknisk, den er slående, og den tør å bruke tid og distanse for å fortelle historien.

The Fall (Colin Watkinson)

Jeg er ikke så glad i historien, og skuespillet/regien syns jeg er litt merkelig til tider -men mht filmfoto er dette en av senere tids vakkreste filmer. Episke tablåer fra alle verdens hjørner, med skyhøy teknisk kvalitet og noen av de vakreste bildene jeg har sett. Eyecandy.

Fight Club (Jeff Cronenweth, ASC)

Etter The Matrix er dette en av de filmene som har påvirket meg mest som fotograf, litt pga historien og min egen alder da jeg først så den, men bildene har satt seg fast i hodet mitt. Stemningen i filmen med bruken av dolly, steadicam og andre kjøringer som er så presise og rene som bare Fincher kan skape. Sønnen til Conrad L. Hall var forøvrig kameraoperatør på denne. Bildene, og måten de klipper så godt er tidløse, nøyaktige og filmen føles fullstendig gjennomført.

The Fountain (Matthew Libatique)

Deler av filmen er kanskje litt «kjedelige» sett iforhold til de mer slående bildene (som scenen under), denne delen av filmen er et mesterverk. Libatique har siden gjort to Iron Man filmer, men det kan virke som om mye av æren for de fantastiske bildene kanskje ligger i konseptene til Darren Aronofsky, som er kjent for sin visuelle kunnskap.

The Divingbell and the Butterfly (Janusz Kaminski)

Denne typen filmer elsker jeg, de som spinner rundt et konsept eller en ide på en måte som styrer kamerastilen mot det ekstreme. Vi ser verden gjennom det ene øyet til hovedpersonen, som er fullstendig lam foruten å kunne blunke med ét øye. Den sanne historien, gjennom det fantastiske øyet til Kaminski får meg til å gråte hver gang. Kaminski har også skutt Saving Private Ryan som kanskje også burde vært på listen selv om den er fra ´98.

The Lord of the Rings trilogien (Andrew Lesnie, ASC, ACS)

Trenger ikke rettferdiggjøre disse. De kommer som en selvfølge.


Children of Men (Emmanuel Lubezki, ASC, AMC)

Denne filmen inneholder noen av de mest avanserte og lengste oneshot-scenene jeg har sett. Det er utrolig bare å se filmen for den tekniske bragden det er å få til alt på en gang, men måten historien blir fortalt på gjennom det bevegelige kameraet er nervepirrende. Universet er fullstendig troverdig og effektene føles ekte i det dokumentariske kameraet til Lubezki.


Amélie (Bruno Delbonnel, ASC, AFC)

Nok en selvforklart moderne klassiker.


Memoirs of a Geisha (Dion Beebe, ASC, ACS)

Beebe, som også er en kyndig actionfotograf, har lagd en av de vakreste filmene jeg har sett. Det er en skjørhet over karakterene, han har en stålkontroll over lys og skygge -sammen med lysmester John Buckley (kjent fra Titanic, Ali, Avatar etc.).

The Book of Eli

Har lyst til å slenge inn denne på tampen, men jeg må få sett den igjen. Hvis den er så god som jeg husker så er den trolig en av de mest stilrene og slående jeg har sett dette tiåret.