Filmer å glede seg til

Det er stadig noe å glede seg til for oss cinefile. Noen år skjer det mindre spennende ting enn andre, men det er alltid noen filmer man hører om som man venter på, ofte i flere år. Nå er kanskje ikke hele listen min like spennende, men de har alle noe unikt jeg ser frem til og noen av de er rett og slett smertefult å måtte vente på, som Robopocalypse som jeg har store forhåpninger til.

Så, her er listen over noen filmer jeg ser frem til i årene som kommer:

Hobbiten: Fram og Tilbake Igjen er jo en selvfølge for denne LotR-fan. Det er en barnebok, den er morsom og leken, men jeg skulle kanskje håpe Jackson tok den litt lenger inn i mørket enn det man ser i traileren. At de deler den opp i tre filmer er forsåvidt greit, hvordan strukturen blir forstår jeg ikke, men uansett får jeg aldri nok av Jackson, så jo mer jo bedre! Helt klart den jeg ser mest frem til å se, og jeg håper inderlig det blir en god 3D opplevelse og at Ringen Kino skrur opp lysstyrken så jeg slipper å myse!

Lincoln og Robopocalypse. Jeg har lest Robopocalypse og det kunne ikke passet bedre enn med Spielberg og Kaminski bak rattet. Stor fan av Spielberg sci-fi og jeg håper de klarer å fange essensen av historien såvel som størrelsen. Jeg ble dypt skuffet over War Horse og Spielberg falt noen hakk på listen min, men han kan gjøre det godt igjen hvis han går tilbake til WotW og Minority-stil og kanskje litt Ryan-estetikk. Håper Lincoln innfrir, har unngått trailere og omtaler så der vet jeg ikke hva jeg har i vente.

Elysium, ny film fra Blomkamp er spennende egentlig bare fordi det er en ny film fra Blomkamp.

Django Unchained er jeg ekstremt skeptisk til, men gleder meg sjukt hver gang menneskeheten er så heldige å få noe nytt fra Tarantino. Jeg likte Kill Bill, men alt etter den har blitt for blankpolert og pseudo-grunge for min smak. Det virker som om han har fått for mye penger og har glemt hvor viktig teksturen har vært i filmene hans. De mangler en følelse av å være håndlagd, selv om dialog og stil forøvrig er ren Tarantino savner jeg en større følelse av tidløshet og tekstur… Hvis Django blir som Basterds, rund i kantene og med en slags moderne retrostil, står QT i fare for å falle helt ut av listen over mine favoritt regissører.

The Prototype er en artig liten sak jeg ikke vet så mye om, men traileren og konseptet ser veldig lovende ut. Kanskje en liten juvel.

The Girl Who Played with Fire vet jeg ikke når kommer, men det er godt å se Craig og Mara tilbake. Hvis Fincher returnerer kommer jeg til å hoppe av glede, universet er som skapt for Fincher og hans perfekte signatur. 20 000 Leagues Under the Sea blir for en Fincher-fanboy kult uansett hvordan han angriper materialet, men jeg håper ikke han valgte denne fremfor en ny Millennium-film. Jeg tar gjerne begge deler, takk.

Skyfall kan jo bli bra. Da jeg intervjuet Deakins ville han ikke røpe så mye, men det kan virke som han gjorde en god jobb i den første digitalt-skutte Bond. Gleder meg til å se Mendes og Deakins sammen igjen. Håper på en litt mindre parkour-hopp-og-sprett-Bond, og en mer klassisk mann i dress. Han kan fortsatt være av kjøtt og blod, som de siste iterasjonene, men gjerne med litt mer stil. Ikke det at jeg misliker parkour blandet med litt mixed martial arts, men håper ikke de forgreiner seg for langt fra Connery og Moore.

Cloud Atlas er en absurd ting i seg selv. En så massiv historie, tematikken og det faktum at Wachowski-søsknene er tilbake i registolen gjør meg veldig nervøs for utfallet. Jeg tør nesten ikke se den for jeg er så redd for at de trår feil. Har unngått all informasjon om selve filmen annet enn den nydelige traileren, så dette skal bli interessant.

Oblivion er den andre filmen til Tron-regissør Kosinski, og som stor fan av Tron-filmen hans gleder jeg meg syyyyyykt mye til dette. Håper han fortsetter i samme stil, men skal uansett bli gøy å bli bedre kjent med denne tilsynelatende visjonæren.

Only God Forgives. Refn og Gosling. Nok om det.

Noah er en sånn film man håper på skal bli lagt, men ikke hvem som helst kan takle noe i den skalaen uten å bli pretensiøs eller påtatt drøvtyggende. Usikker på hva Aronofsky kan tilføre og hvilken retning han kan ta det.

Stoker ser veldig spennende ut, og veldig interessant å se Chan-wook Park i USA!