Topp 3 sykkel-dokumentarer

Jeg er veldig glad i dokumentarer, og generelt veldig glad i godt håndtverk. Da jeg saumfarte iTunes igår så jeg de to beste sykkel-dokumentarene jeg har sett noen gang.

Noe av det beste jeg vet er å ta med fulldemperen min ut i skogen og sykle sti, men jeg er fortsatt litt pysete og tar ikke så store sjangser enda. Da er det ekstra gøy å se de som faktisk vet hva de driver med, spesialister i sitt felt. Jeg husker jeg så Art of Flight og ble helt frelst av det visuelle fråtseriet. Slowmotion i sportsammenheng er ikke nytt, men når en habil fotograf med et estetisk øye setter opp bilder som frembringer hakeslipp og samtidig forteller en historie, da har du vekket min interesse. Tidligere har jeg sett ymse fjas på youtube, noen småfilmer som er teknisk gjennomførte, men aldri en helaftens gjennomgående awesome sykkeldokumentar. Før igår.

Den første jeg så var Where the Trail Ends fra gutta bak New World Disorder-filmene. Vi følger en gruppe freeridere som søker etter nytt terreng, så nytt at ingen har syklet det før. Vi blir med fra Utah til Nepal og en rekke steder i mellom, alle like spektakulære, og alle med sin egen funksjon i reisen deres. For meg som ikke er særlig interessert i konkuranse-elementet av mtb, er en reisedokumentar med sykkelen på ryggen helt perfekt.

Strukturen er enkel, men skalaen er så stor at struktur faller i skyggen av de fargerike karakterene og et episk mål om å freeride ned ugjestmilde skrenter i Nepal. For syklister, eller i alle fall for meg er det en helt latterligt fet ide, og noe jeg ikke har sett maken til. Noen ganger føler jeg filmen er litt for sponset, at det er et maskineri rundt gutta-på-tur, selv om de fremstiller det som om det er syklistene selv som ”bestemmer” hvor de vil dra. Jeg får følelsen av at filmen er produsert med et formål, men glemmer drivverket med en gang de når neste location og begynner å oppleve.

Jeg er vitterlig en slowmotion-entusiast, og når man bruker det med omhu og teft kan det gjøre en ekstremt god film enda bedre. Det bryter handlingen fra virkeligheten og man får fokusert på det mekaniske, det tekniske, det emosjonelle. Vi kan føle skala, dybde og driv. Filmfotoet i Trail er gjennomført og av gjennomgående høy kvalitet, selv om de delene av filmen som ser mer ut som reisedokumentar skiller seg rent teknisk fra sykkel-sekvensene. Kanskje nettop det gir filmen noe mer realisme, at vi får mer følelsen av at dette tar på kreftene og ikke alle bildene kan være like heftige?

Det er en dokumentar som balanserer natur-aspektet og sykkel-aspektet perfekt. Den gir innblikk i risikoen for skade og i gevinsten, samtidig som den setter syklistene selv i fokus, og deres opplevelse av reisen.

Men så fant jeg Life Cycles (også på iTunes) og mitt inntrykk av hva en dokumentar kunne være forandret seg, for her er virkelig samtlige bilder pene, og det går ikke på bekostning av historien. Snarere tvert imot. Jeg har aldri sett lignende, og jeg håper det finnes flere med samme struktur og form for den var helt perfekt for meg. Så ekstremt var førsteintrykket at jeg umiddelbart måtte se den en gang til, og jeg ser den gledelig en gang til i dag. Den inspirerte og forandret mitt intrykk av en dokumentars potensiale.

Den sier tydelig med en gang at den ikke handler om store triks og kjente navn, men om sykkelen i seg selv, om livet, om hvordan vi ser på vår egen eksistens. Den føles også litt som et oppgjør mot sykkelfilmen som over årene kanskje utviklet seg mer mot sporten enn mot den personlige opplevelsen av mtb. Det er selvsagt mange store triks og kjente navn, men vi ser aldri ansiktet til en freerider så man får et distansert forhold til menneskene og selve hovedpersonen blir naturen i seg selv. Ofte forsvinner syklisten ut av bildet og vi ligger igjen og ser vinden blåse, støvet falle, dyr og innsekter.

Det handler om frihet, om å bevege seg fremover, ikke om ære. Det er litt cheesy og pompøst, men jeg kjøper det gledelig! Det er akuratt innafor, mest fordi den rent teknisk er så ufattelig gjennomført og detaljrikt, og som sagt er samtlige bilder gjennomført med en eleganse og presisjon som må ha tatt lang tid og mye krefter for å få til (iTunes sier den tok 5 år å lage, det tviler jeg ikke på). At filmen primært er lagd av en fersk filmstudent er også en god grunn til å kjøpe filmen og støtte filmskaperen, for dette er kvalitet på høyt nivå.

Men tittelen sier topp 3… Av det andre jeg har sett har jeg ingen flere favoritter, fordi jeg føler ingen lenger kan måle seg med den tekniske brilliansen som disse to innehar. Da stisykling for meg er en forholdsvis ny interesse retter jeg spørsmålet utad, hvis det finnes noen freeride/downhill/trail-entusiaster i Montages-samfunnet:

Hva er din favoritt MTB-dokumentar?