Tanker før og etter Hobbiten

Skriver her noen tanker om forventninger til The Hobbit før jeg så den på kino, og tankene om opplevelsen etter kinoturen.

Før jeg dro på kino

I skrivende stund sitter jeg og venter på å dra til Colloseum 1 for å se Hobbiten i 3D. Overaskende nok har jeg ikke sett den allerede, jeg pleier være raskt ute når det gjelder Tolkien, og grunnen er kanskje at jeg ikke har hatt den samme gnisten som før. Jeg vet ikke om det er måten produksjonen har endret seg over årene (fra Del Toro til Jackson, fra to til tre filmer osv.) eller om jeg har vokst ut av interessen?

Når LotR-filmene rullet ut var jeg fanatisk opptat av alt relatert, jeg leste bøkene om og om igjen, var innom Silmarillion og en del andre bøker for å få så mye av universet som mulig. Interessen har blitt mindre og mindre med årene, men den startet da pappa leste Hobbiten for meg da jeg var liten. Jeg husker ikke om han leste hele boka, men jeg husker Smaug, små elver, trollene som ble til stein… noen ting satte seg fast og det var nok en viktig del av oppveksten. Jeg besøkte boka igjen flere ganger oppigjennom, sist for noen år siden.

Da LotR kom var jeg ikke like lærd i filmfaget som jeg er nå, og kanskje nettop det kommer i veien for entusiasmen? Jeg merker at jeg er veldig skeptisk til 48fps, og spesielt skeptisk til 3D generelt. Jeg er usikker på om jeg hadde sett filmen hvis Del Toro hadde gjort den, men ble litt tryggere da Jackson tok over. Det blir som en fortsettelse i samme univers, tror jeg, men det er en barnebok så det kan ikke bli samme stamina. Jeg vet ikke hva jeg skal forvente når de drar det ut i tre filmer, og når bøkene er så anderledes.

Så det blir spennende å se, vet ikke helt hva jeg bør forvente meg.

the-hobbit

Etter jeg var på kino

Da har jeg summet meg litt etter visningen og må si jeg er veldig splittet. Jeg var gjennomgående skuffet over 48fps-elementet, det er det værste jeg har sett noen sinne og trekker kvaliteten ned i søpla. Det ser ut som spill og tv, og hører ikke hjemme på kino, og beviser at selv om noe bør fungere bedre rent matematisk, betyr det ikke at det er bedre i praksis. Ikke fiks det hvis det ikke er ødelagt!

Men så var det historien, magien, følelsen… den var der på alle måter. Jackson er tilbake i god form og viser at han fortsatt har evne til å fengsle. Jeg forventet en mer naiv og humoristisk vri, og det manglet ikke på humor. Selv om det er 11-års grense var det overaskende mange humoristisk-hals-hugging bilder, og mange ekle og skremmende bilder for barna å kose seg med.

Jeg godtar humoren siden materialet er sånn, men etter min smak ble det for barnslig alt i alt. Er mer skuffet enn fornøyd, og det var jo egentlig forventet. Sirkuset fortsetter og jeg betaler gjerne for å se det -flere ganger… men jeg er ikke frelst, på samme måte som med LotR, for her var det mange svakheter! Værst av alt var det hærselige 48fps-elementet som bare stod i veien for historien. Gleder meg til å se den i god gammel 2D!